Søndag 22.mars - preken ved prost Tor Magne Nesvik.
I denne aktuelle søndagspreken, reflekterer prost Tor Magne Nesvik omkring spenning og forventning knyttet til de neste 9 måneder. Kan være verdt å dele med flere.
En julaftendrøm på Maria Budskapsdag i Madlamark
(prekenteksten kommer nederst i teksten)
Søndag feirer vi Maria budskapsdag. Det er med andre ord ni måneder, tiden for et svangerskap, fram til jul. Ordene vi gjerne kretser rundt på denne dagen er forventning til barnet som skulle komme og forandre verden, spenningen som Maria måtte leve med ovenfor det ukjente som skulle skje, undring over at Gud utvalgte den unge jenta til å bære fram Jesus, og fascinasjon over Marias mot.
Forventning, spenning, undring og fascinasjon. For første gang har jeg i år møtt Maria budskapsdag med forventning til julaften! Jeg gleder meg rett og slett bittegrann ekstra til jul allerede. For selv om det blir deilig med vårvær og sommersol, er det samtidig litt fristende å bare hoppe bukk over de neste månedene. For til jul har vi forhåpentligvis for lengst fått kontroll på viruset som denne uka har det med å stenge for mange av de gode, våryre tankene.
Til jul har jeg drømmer. Om at vi for lengst har fått lov til å gå hvor vi vil og møte så mange vi vil. Om at vi har fått svar på alle spørsmålene vi har i dag, ja til og med gjort oss noen gode erfaringer. Til jul er ingen lenger permittert fra jobb, og redselen for sykdommen er forduftet. Til jul sier vi at 2020 faktisk ikke ble så verst. Til jul har vi erfart at smittebremsedugnaden virket, at kapasiteten på sykehuset derfor var god nok, at de beste forskningsmiljøene i verden samarbeidet effektivt og fant medisiner, smittevern og vaksine som forhindret et voldsomt smitteutbrudd i Norge, og ikke minst hindret en humanitær katastrofe i den store verden. Til jul snakker vi om at vi fikk oss en lærepenge dette året, vi som trodde vi var usårlige og ustoppelige, og oppi det hele en positiv erfaring av hvor mye vi mennesker i verden kan få til, når vi trekker i lag og hjelper hverandre. Til jul snakker vi om hvordan vi erfarte Gud i verden i denne tiden. Hvordan millioner av medmennesker brakte Jesus nær gjennom gode gjerninger og stort mot, som om mesteren gikk der mitt blant oss. Vi fascineres over tanken på hvordan milliarder av bønner steg til himmels disse månedene, og brakte mer himmel til jord gjennom menneskers kloke og kjærlige handlinger da det trengtes som mest. Vi konstaterer at vi fant ord til trøst, en kilde å hvile ved, selv når sorgene rammet.
Til jul feirer vi at både vi og Maria bestod prøven. Holdt ut ventetiden. Overlevde spenningen og brakte Guds sønn nær til verden.
Vi går ni spennende måneder i møte. Kan vi ta til oss Marias mot? Kan vi gjøre engelens beroligende ord til Maria, om til ord til oss i dag? Ordene om at ingenting er umulig for Gud? Ærlig talt; jeg vet ikke. Kanskje er det i frimodigste laget å drømme høyt på denne måten? Det kan bli et hardere år fram til vi møtes i kirken på julaften, enn det jeg drømmer om. Vi vet forresten ingenting om hvordan Marias svangerskap ble heller. Var de ni månedene hun bar fram verdens frelser fylt av angst og smerte? Eller var det et slikt svangerskap der det meste gikk fint?
Det vi vet, er dette: Maria slapp ikke unna de ni månedene. Hun måtte gjennom sine ni spennende og urolige måneder den gang. Det samme må vi i dag. Å dagdrømme kan noen ganger hjelpe for å holde motet oppe, men noen snarvei utenom å ta en dag av gangen, det finnes ikke. Livet fungerer ikke som et stigespill der en kan hoppe ni måneder fram. Vi må gjennom spenningen i mellomtiden.
Men det vi også vet, var at Maria bestod oppgaven. Hun holdt ut. Hun fødte Jesus. Hun satte frelseren inn i verden, slik at vi alle i dag har en å rette våre forventninger til, dele vår spenning og utrygghet med, en å undre oss sammen med og en å bli fascinert og motivert av, til kloke, kjærlige handlinger for fellesskapets beste.
For verden ble aldri den samme etter at Maria svarte engelen: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»
La oss be!
Kjære Jesus. Takk for at du hører våre bønner og våre drømmer. Vi ber deg sette mot i den motløse, håp i den kraftløse, og inspirasjon til å leve våre liv slik du levde ditt; i tjeneste for hverandre. I dag ber vi: Styrk og bruk oss, alle verdens mennesker, slik at vi sammen kommer gjennom den utfordrende tiden vi står ovenfor. Vær hos alle de som setter egen helse på spill for å hjelpe oss de neste månedene. Vær hos de som er redde, syke og ensomme. Kom til oss alle, med håp, klokskap og trøst!
Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Som var, er og blir, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen!
Evangelieteksten er hentet fra Lukasevangeliet 1, 26-38:
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Slik lyder Herrens ord!