Det står skrevet i evangeliet etter Johannes (kapittel 11):
Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.
Slik lyder det hellige evangelium.
En for alle
«Vi lever i en alvorlig situasjon. Det blir snart krise! Dere forstår ingenting!» Kaifas, øverstepresten og leder for Sanhedrin – folkets øverste politiske og religiøse råd, er klar i sin tale. Han gir en enkel analyse av en komplisert situasjon. Og han viser beslutningsvilje. Egenskaper vi setter pris på hos en leder også i dag. Kaifas har mot til å ta vanskelige valg, til og med veie liv opp mot hverandre!
Det bygger opp til krise, både religiøst og politisk, men også personlig for medlemmene i det høye råd. Jesus har vekket opp en mann fra de døde. Stadig flere tror på ham. Kaifas sin risikovurdering viser at om rådets oppslutning blant folket synker mer, vil det forrykke den skjøre balansen de har til de romerske styresmaktene. Det kan bli kaos, de kan bli fratatt sitt hellige sted og sin indre selvstendighet. Kaifas har både den praktiske løsningen og det gode argumentet: «det er bedre at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne».
Det er ironisk at øverstepresten sier dette, og forfatter Johannes klarer ikke la være å legge inn en redaksjonell forklaring. Øverstepresten går inn i det helligste en gang i året, på den store forsoningsdagen. Han har nå, med sin pragmatiske og handlekraftige tilnærmelse til et politisk problem, samtidig profetert om langfredags dype sannhet. Jesu stedfortredende offer.
Stedfortredende og offer. To ord som vi moderne mennesker har et ambivalent forhold til. Kanskje særlig offertanken, vi kan både like det og protestere mot det.
I vinter har jeg fulgt med på serien «71 grader nord, Norges tøffest kjendis». I semifinalen gir den tidligere ishockeyspilleren fra seg muligheten til en finaleplass, til fordel for TV-kjendisen på femti. Kneet er så vondt at han innser selv at han er det svakeste ledd. Vi liker det. Han har selvinnsikt og «tar en for laget». Det er greit med et offer når de svake selv gir plassen sin til dem som har bedre sjans. Det vi hører fra korona-virkeligheten i Italia gir oss derimot en maktesløs og fortvilet følelse. De svakeste blir ofret for at de må størst sjans til å overleve skal få tilgang til respiratorene.
Hva tenker vi så om Kaifas sin løsning; et stedfortredende offer? Kaifas er kynisk, for ham er regnestykket enkelt. Jesus kan og må bli syndebukken. Det er bedre at en dør enn at hele folket skal gå til grunne. Valget står mellom den ene eller alle. Jesus sin død blir en stedfortredende død for å redde folket.
Ikke rart Johannes må kommentere dette. Kaifas tar en politisk beslutning uten å se den store rekkevidden. Han forstår ikke selv at dette stedfortredende offeret er Guds store frelsesplan.
Rådet har funnet en løsning, beslutningen er tatt og planer kan legges. Jesus skal ikke arresteres for å bli forhørt og prøvd. Jesus er allerede funnet skyldig og har fått sin dom, derfor må han arresteres.
Når vi nå nærmer oss slutten av fasten og snart går påsken i møte, legger alvoret seg over oss. Hva gjør det med meg, tanken på at en skal dø for at alle skal få leve?
La oss be!
Kjærlighetens Gud,
du gav din Sønn til soning for våre synder.
Vi ber deg:
Vend våre øyne mot ham når vi blir satt på prøve,
og hjelp oss når vi er svake,
ved Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen